IDRIL

Anne Grethe / AG. Jeg er desemberbarn, og tror det er grunnen til at jeg elsker vinter og snø. Jeg tilbringer mine glade dager på mediahuset, i godstolen hjemme eller så er jeg ute på farten.

Jeg lever for usaklighet, mat, latter, en flokk familie og en flokk gode venner, rett og slett fantastiske mennesker. Jeg synes svingdører er skumle, og jeg er en stor fan av folk som tryner ofte på isen (inkludert meg selv). Jeg er som regel en smilende liten luring med altfor liten sans for humor. Det er meg, det.

Once the little one, always the little one

Jeg har alltid vært den minste. Den som ikke helt kan passe på meg selv, og den som ikke er på lik linje psykisk når det gjelder de andre (med tanke på at 5 år og 15 år faktisk er ganske stor forskjell). Jeg er fremdeles den minste, og fremdeles den som ikke kan passe på meg selv. Jeg har begynt med kjøring, jeg bor på hybel, og har allerede startet å se på hva jeg skal gjøre etter videregående. Jeg føler meg mer voksen enn jeg var for to år siden. Men jeg må alltid være den minste, selv når jeg begynner å klare meg selv. Når skal de små få slutte å være de små? Skal vi aldri få bli voksne?